Telenor har sendt sms og ønsket oss velkommen til Russland. Her vi står sammen med en forvist Lenin-statue i Narva, er vi da også så nær Russland vi kan komme uten visum. Vi har kjørt mindre enn tre timer med tog fra hovedstaden Tallin i EU- og NATO-landet Estland, men vi er som i en annen verden. Mens turistengelsken flyter ubesværet i Tallin, er vi uten felles språk med de aller fleste vi møter her i Narva. Det er bare ett tungemål å høre rundt oss: Russisk. Uansett hvilket

Hurra for SJ! Det nye, svenske hurtigtoget mellom Oslo og Stockholm må være det beste som har skjedd norske togreisende på lenge. Vi har feiret med champagnefrokost i Tallin. Svenskene har flyttet Stockholm nærmere oss. Nå kan vi sette oss godt til rette på Oslo S, få frokosten servert ved Rånåsfoss, slumre oss over grensen ved Magnor og gå av på Stockholm Central før lunsj. Hele togreisen fra sentrum av Oslo til sentrum av Stockholm tar mindre enn fem timer. Bruker vi SJs la

«Türi!» fastholdt damen i billettluken. «T-o-r-i» stavet vi, enda en gang. Det tok litt tid å få orden på vokalene, men ellers gikk alt på skinner: Rett ut i myra i Estland.​​ ​ En tidlig og stille morgenstund i Tori kan vi for så vidt forstå billettdamens bekymring. Tori viser seg å være bare en «melkerampe» langs jernbanesporet fra Tallin til kyst- og feriebyen Pärnu. Et fraflyttet hus ser blindt på oss fra en overgrodd hage. En forlatt bil understreker stillheten. Og eller

«Kos dere på flyet» er vel ikke en sannsynlig replikk fra en taxisjåfør. «Kos dere på toget!» sa vår, og han sa det med entusiasme. Om det finnes høyere makter som styrer kollektivtilbudene i og rundt Oslo, så har de fortsatt ikke fått med seg SJs nye morgentog fra Oslo S. Første buss inn Mosseveien stopper ved Oslo S kl 05.49. Da har SJs snabbtåg allerede vært fem minutter i farta mot Stockholm. Derfor startet vi reisen til Sveriges hovedstad med en drosjetur som kostet mer

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har reist med fly til Spania, men jeg vet med sikkerhet at jeg aldri har tenkt tilbake på selve reisen med glede etterpå. Den ene gangen vi tok toget, derimot! Det er en søndag formiddag i april: Vi står andektige på perrongen i Tanumshede og venter på lokaltoget fra Strömstad. Selvfølgelig kunne vi startet reisen hjemme i Oslo eller andre steder, men vi valgte dette, fordi det er vår lokale stasjon når vi er på disse kanter og fordi interra

Et kollektivt gisp kan høres idet toget sneier gjennom Vermafossen. Og helt ærlig: Du må ikke ha reist helt fra Japan for å la deg begeistre ombord på Raumabanen. Det hjelper selvfølgelig – å ha reist helt fra Japan, mener jeg. Generelt er det vel slik at vi er mer årvåkne og mottagelige hvis vi har reist langt og betalt dyrt for opplevelsene. Men noen ganger er det altså slik at store attraksjoner ligger rett under nesa på oss og kan plukkes opp for en rimelig penge. For tre

Tolv år etter at vi stod klemt inntil veggen i en tunell mens Madrid-Malaga-toget strøk forbi oss, har vi nå vært tilbake i svimlende vakre Garganta el Chorro. Denne gangen med hjelm, hårnett – og billett. Caminito del Rey, «den lille kongestien», er en smal sti som i sine mest spektakulære partier henger i blanke fjellveggen hundre meter over Guadelahorce-elven. Stien ble gjenåpnet påsken 2015. Nå er den en velorganisert og trygg turistattraksjon, og den er lett tilgjengelig

Hvor langt er det til nærmeste ”eksotiske” togreise? Kanskje ikke så langt som en skulle tro. Reisen jeg vil fortelle om her, ligger noen år tilbake i tid. Du kan derfor ikke stole på at alt blir fortalt nøyaktig slik det var, eller er. Tro meg likevel når jeg sier at det er akkurat slik jeg husker besøket på Balkan i 2008 og togturen fra Mostar til Sarajevo: Vi var fire damer på tur, og vi hadde reist med billige flybilletter til det som for mange er den nye solkysten. Vi ha