Den ultimate togdagen
OK, jeg vet jeg har valgt en stor tittel for en liten bloggtekst. La meg likevel prøve å beskrive en drømmedag med tog.
Denne ultimate togdagen begynner med en fergetur. Deretter tar den oss gjennom et verdenskjent vindistrikt og ut på lange strender med sel og sjøfugl noen få meter fra togvinduet, før den til slutt bringer oss frem til en flammende solnedgang i en park i en storby. Underveis har vi også vært inne i landet og oppe i høyden, og vi har – skal vi tro dem som har tatt seg tid til å telle, vært gjennom 22 tuneller og over 175 broer.
Vi er på New Zealand. Vi har vært på reise noen dager (se bloggtekstene New Zealand med tog og To storbyer og en nasjonalpark) og har kommet frem til Wellington, landets hovedstad. Mellom oss og togreisen videre ligger Cook Strait, stredet som deler New Zealand i to øyer.
For en togreisende turist på New Zealand «går det på skinner» også til sjøs. Det er så enkelt og greit og så godt tilrettelagt. Vi har vår togbillett, og vi går rolig og nesten køfritt om bord i The Interislander Ferry i Wellington ved frokosttid. Der leverer vi samtidig fra oss bagasjen og overlater til togselskapet å ta hånd om den over både sjø og land.
Selve overfarten tar drøye tre timer, og etter frokost i en café med panoramautsikt har vi en fin formiddag ute på dekk med sol og vind i håret. Og vakkert er det når fergen sakker ned farten og snor seg inn gjennom Marlborough Sounds på nordspissen av sørøya.
I bittelille Picton er det knapt mulig å gå seg bort, særlig ikke hvis man er togturist. For da er det bare å følge gul merking på fortauet fra kaia til togstasjonen. Det er heller ikke så vanskelig å finne riktig tog på stasjonen. Her står det ene og venter på oss, the Coastal Pacific.
Vår drømmedag med tog er en dag i desember (2014). Da er det sommer og høysesong på New Zealand, og the Coastal Pacific går daglig fra Christchurch til Picton og tilbake igjen. En tur som tar drøye fem timer hver vei. Som de andre togsettene som brukes av KiwiRail Scenic Journeys, er dette utstyrt med store vinduer, guiding underveis på øretelefoner, cafévogn og dessuten en egen åpen fotovogn slik at vi fortsatt kan ha vind i håret, om vi vil, resten av dagen.
Hadde reisebudsjettet vært litt romsligere med hensyn til både tid og penger, skulle vi så absolutt tatt noen turer ut i terrenget herfra før vi reiste videre sørover. Vi skulle kanskje ha vært innom noen av vingårdene i Marlborough, og vi skulle gått Abel Tasman Coast Track eller noen av de andre vandrerutene ute langs kysten. Vi kan kjenne litt på det ugjorte, eller gi oss over til den opplevelsen vi faktisk har valgt. Det siste viser seg heldigvis enkelt når Coastal Pacific først ruller i gang, kl 13.15.
«..som om noen har spandert tidenes fyrverkeri for å avrunde den ultimate togdagen»
Vel fremme i Christchurch samme kveld får vi en sprakende solnedgang over oss, som om noen har spandert tidenes fyrverkeri for å avrunde den ultimate togdagen.
Hva som gjorde akkurat denne dagen til den dagen jeg har lyst til å bruke så store ord om?
Kanskje er det den lange fine strekningen der toget kjørte helt ute på stranden som gjør utslaget, og dette at vi ved innkjøringen til Kaikoura passerte sjøfugl og søvnige seler bare noen meter fra oss. Eller den storslagne kombinasjonen av hvite sandstrender på den ene siden av toget og snøkledde fjelltopper på den andre. Eller de lange strekkene gjennom bølgende landskap der vi kunne stå ute på den åpne fotoplattformen og kjenne luktene fra sommereng og en fjern bråtebrann. Eller dette å tøffe langs vinrankene i Marlborough med en smaksprøve av de lokale spesialitetene servert fra caféen ombord. Eller kanskje er det rett og slett helheten, inkludert en flott fergetur.
Uansett - en dag med The Coastal Pacific fra Wellington sør på nordøya til Christchurch en drøy tredjedel ned på kysten av sørøya er en fin måte å se mye New Zealand på.
Nyttige lenker for togreiser på New Zealand:
KiwiRail Scenic Journeys presentasjon av Coastal Pacific: Alongside mountain and sea.
